7. januar 2020
Tar i bruk droner til lokalisering av strømbrudd
Hafslund Nett og KVS Technologies på Forus har inngått et forskning- og utviklingsprosjekt som tar i bruk droner til å lokalisere feilsteder ved strømbrudd. Målet er at dronene om få år skal effektivisere feilsøking og gi mer stabil strømlevering.
Hafslund Nett og KVS Technologies på Forus har inngått et forskning- og utviklingsprosjekt som tar i bruk droner til å lokalisere feilsteder ved strømbrudd. Målet er at dronene om få år skal effektivisere feilsøking og gi mer stabil strømlevering.
– Innen få år håper jeg vi kan bruke droner til å lokalisere alle brudd som oppstår i luftledningsnettet, slik at feil kan utbedres enda raskere enn i dag, sier Arild Haugen. Han er direktør for nettdrift i Hafslund Nett og ansvarlig for all drift og beredskap av strømnettet.
– I Norge har vi godt over hundre tusen kilometer med strømlinjer, og en linje kan være flere mil lang. En effektivisering av beredskap og vedlikehold hadde betydd mye for både kundene våre og oss som selskap, sier Haugen.
Manuell feilsøking
I dag lokaliseres brudd på luftlinjenettet av utemannskap fra Hafslund Nett som går befaring langs linjene når det oppstår feil. Noen linjer er mer utsatte enn andre, spesielt de som går gjennom skog, der trær kan falle over linjene og forårsake strømbrudd. Vinterstid risikerer mannskapene å måtte gå flere kilometer i dyp snø for å lokalisere brudd i områder utenfor bilvei.
– Vi bruker også helikopter til feilsøking, men du får ikke et helikopter i lufta på fem minutter, og det har sine begrensninger når det gjelder vær og sikt, forteller Haugen.
Forsknings- og utviklingsprosjekt
Hafslund Nett har lenge sett på droner som en spennende og interessant teknologi, og vært på leting etter tjenester som kan benyttes både i feilsituasjoner og ved tilstandskontroll. I 2019 kom de i kontakt med KVS Technologies, som har spesialisert seg på å gjøre autonom inspeksjon av kraftnettet til en tjeneste. Senere samme år inngikk de en omfattende innovasjonskontrakt sammen.
– Vi har møtt en del skepsis underveis. Mange viser til begrensninger i regelverket til luftfartsmyndighetene, og at det derfor ikke er mulig å fly selvkjørende droner per i dag, men heldigvis har KVS bevist at det ikke stemmer og at teknologien fungerer, sier Haugen.
Målet med prosjektet er at en flåte av utplasserte droner om noen år skal supplere utemannskapets beredskapsarbeid. Når dronene settes i drift, vil tiden som går før feil blir lokalisert reduseres kraftig, og kundene vil oppleve kortere avbruddstider og et mer stabilt strømnett.
– Innovasjonskontrakten har en horisont på cirka to år, og vi skal ende opp med et robust produkt som vil komme kundene våre til gode, sier Arild Haugen.
Testflyvning
Hafslund og KVS utførte den første dronetesten i mai 2019, med to vellykkede flyvninger langs både Hafslund Netts og Statnetts ledningsnett i Nordmarka, nord for Oslo. Dronen fløy en rute på omlag fem mil, fra Skjærsjøen til Kikut.
– Flyvningen ble overvåket fra bakken, og dronen overførte data i sanntid til KVS’ skyløsning, slik at flyvingen kunne følges fra bakken og fra driftssentralen. Nå er planen videre å gjennomføre ytterligere tester, på en egnet lokasjon der Hafslund Nett har et utbredt luftlinjenett, forteller Arild Haugen.
Spesialister på droneberedskap
– Vi flyr inspeksjoner av kraftlinjer daglig. Dronene vi bruker har et vingespenn på cirka to meter og veier i underkant av 20 kg. De har en rekkevidde på nærmere ti mil og flyr opptil åtti kilometer i timen, det gjør at vi effektivt kan inspisere store deler av linjenettet og raskt finne feil, slik at kundene får strømmen tilbake, sier Cato Vevatne.
Han er daglig leder i KVS Technologies, som ble etablert av Vevatne og de to ingeniørkollegaene Håkon Kjerkreit og Steffen Solberg i slutten av 2015. Selskapets visjon har fra første stund vært å gjøre krevende oppgaver tryggere og mer effektive.
– Det var fundamentet vårt fra starten av, men vi har brukt litt tid på å snevre inn til at det var inspeksjon av kraftlinjer vi skulle bli best i verden på. Det handler om å finne sin nisje, og vi har ikke tro på at man lykkes om man prøver å bli verdensmester i mange ting samtidig, forteller han.
Autonom beredskap
– Styrken til autonome systemer er at responstiden ikke er avhengig av mennesker, slik at vær og føreforhold spiller mindre rolle, og feilopprettingen kan starte raskere, sier Vevatne.
Hvert droneoppdrag for Hafslund Nett verifiseres og initieres av KVS, og overvåkes fra deres kontrollsenter. Kontrollromsoperatørene, som har operativ erfaring fra luftfart, overvåker gjerne flere droner samtidig, samhandler med lufttrafikktjenesten og kan gi direkte kommandoer til dronen dersom det skulle være nødvendig.
– All informasjon om funn på linjene sendes i sanntid til operasjonssentralen, og utemannskapet vil få beskjed om hvor bruddet er lokalisert, sier Vevatne, som understreker at det eneste dronen gjør er å samle data om tilstanden til strømmaster og linjer. Når dronen ikke er i bruk står den trygt inne i en hangar, som fungerer både som en lader og et hus som beskytter den mot vær og vind, og gjør at den er klar for oppdrag døgnet rundt.
– Norge er lengst fremme i verden når det gjelder å ta i bruk denne teknologien til beredskap og vedlikehold av strømnettet. Målet nå er at dronene skal bidra til at kunder som er berørt av strømbrudd, skal få strømmen raskere tilbake, noe som på sikt også vil bidra lavere nettleie, sier Vevatne.
Bildetekster:
Dronen står klar i en hangar for utrykning. Dronen skal fjernstyres fra Hafslund Netts driftssentral.
Arild Haugen, Hafslund Nett (til venstre) og Cato Vevatne, KVS Technologies
Drone klar for befaring av kraftlinje på Romerike. Den flyr 60-70 meter over bakken, og optimal marsjfart er rundt 70 km/h.
Bilder: Hafslund Nett